Kunstneren – virkelighetens scenograf

- Kunst består for meg at to hovedkomponenter, sier Jørn Vestad. - Det første er det estetiske, inspirasjonen jeg møter overalt. Både i andre land og her, i det vakre som i det stygge. Jeg husker sjelden et gatenavn eller et sted, men jeg husker hva som inspirerte meg. Det andre elementet er det åndelige, sjelslivet, hvem vi er som mennesker.

Virkeligheten er ofte ganske brutal. Jeg mener derfor at kunsten ikke bare skal vise frem det pene, den skal også kunne formidle de stygge sidene ved oss mennesker. Mange av mine bilder viser sider av samfunnet som slett ikke er så pene, sier Jørn. Noen viser det aller mest groteske, for eksempel incest. Selv om det er et bevisst valg å trekke frem disse samfunnets skyggesider i kunsten, betyr ikke det jeg ønsker å formidle et konkret budskap, jeg føler ikke at jeg har et politisk eller samfunnsmessig behov for å ta del i en aktuell debatt. Som kunstner observerer jeg. I kunsten viser jeg hvordan jeg ser og opplever livet rundt meg. Egentlig ønsker jeg bare å vise en liten del av virkeligheten, av det jeg ser og observerer.

 

- Det er viktig for meg å ha et bevisst innhold i det jeg lager. Utgangspunktet trenger ikke å være konkret, det kan være et resultat av en drøm jeg har hatt. Men jeg må likevel ha et bevisst forhold til arbeidet.

Når man kan teknikkene og vet hvordan man skal nå et resultat, er det som regel ikke det praktiske som er det mest krevende. Det er hele den indre prosessen som foregår på forhånd.

- Jørn viser gjennom symboler det som ligger dypt i menneskene, sier kona Sidsel Schjerven. - I arbeidet med å finne denne indre stemmen som skal formidle menneskenes underliggende følelser, arbeider han svært planmessig og intuitivt.

- Selv om det er nesten umulig å tolke sin egen kunst, så kan jeg kanskje si at jeg gjennom kunsten både blir scenograf og regissør, sier Jørn. - Med kunsten arrangerer jeg min scene, i min virkelighet.

 

Skapelsesprosessene er nok ikke de samme for alle kunstformer, fortsetter han. - Vi malere lager vår egen virkelighet. Og til tider er det nesten som å leve i en liten boble, der man må få utløp for alt man har inni seg for ikke å boble helt over. Jeg tror at det å være kunstner er omtrent som å være født med en bestemt legning, man kan ikke noe for det , og man kan aldri være noe annet. Hvis man ikke får male, blir man frustrert og ulykkelig.